Regjeringens og LOs svar om innleie er lite tillitvekkende
Arbeidsgivernes behov forsvinner ikke selv om innleie fjernes som et alternativ. Spørsmålet er hva vi får i stedet, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn og Nina Melsom i Aftenposten.
Arbeidsgivernes behov forsvinner ikke selv om innleie fjernes som et alternativ. Spørsmålet er hva vi får i stedet, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn og Nina Melsom i Aftenposten.
Anne-Cecilie Kaltenborn er adm.dir i NHO Service og Handel og Nina Melsom er direktør, arbeidsliv i NHO. Innlegget fortsetter som følger:
Stortinget har nylig vedtatt innstramminger i regelverket for innleie av arbeidskraft, etter forslag fra regjeringen. De nye reglene med begrensninger og forbud gjør det åpenbart vanskeligere å holde hjulene i gang for mange bedrifter og vil kaste mange ansatte i bemanningsforetak ut i usikkerhet.
LO og regjeringen har avfeid bekymringene i intervju og to debattinnlegg i Aftenposten. Det blir hevdet at innleie fortrenger faste ansettelser, og at omfanget av innleie er omfattende.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik hevder NHO driver med skremsler og viser til at innstrammingene handler om å skape et seriøst arbeidsliv. Innstramningene gir definitivt flere fast ansatte, slår hun fast.
Vi ser imidlertid allerede at folk bli sagt opp fra en fast og trygg jobb i bemanningsbransjen. Hos CBA fagformidling i Oslo har 120 fast ansatte fått oppsigelse i førjulsgave.
At norsk arbeidsliv skal være basert på faste ansettelser, er vi enige med LO-lederen i. Ni av ti arbeidstagere er fast ansatt, og andelen som har alternative tilknytningsformer, har vært stabilt lav over tid.
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen velger å svare på NHOs bekymringer med å si at «vi vil ha trygge og forutsigbare arbeidsforhold. For å få til det er blant annet en innstramming i innleiereglene nødvendig.» Men det er ikke til å komme forbi at det i gitte tilfeller er behov for midlertidig arbeidskraft. Det er regjeringen og LO også enige i.
Vi må klare å ha to tanker i hodet på én gang om innleie. Det første er hva som er og skal være den dominerende ansettelsesformen i norsk arbeidsliv. Det andre er hvordan et midlertidig arbeidskraftbehov best kan løses.
For selv om det er i arbeidsgivernes interesse med faste ansatte, har mange bedrifter behov for noe midlertidig arbeidskraft, for eksempel knyttet til sesongvariasjoner i reiselivet eller landbruket. Disse behovene forsvinner ikke selv om innleie fjernes som et alternativ. Spørsmålet er hva vi får i stedet.
Nøyaktig hvordan innstrammingene vil slå ut over tid, og hvordan bedriftene vil innrette seg for å skaffe nødvendig arbeidskraft, er det ingen som vet ennå. Det er uansett lite tillitvekkende at regjeringen har gjort så lite for å undersøke dette før den innfører nye, inngripende regler.
Dersom behovet er midlertidig, risikerer mange å bli sagt opp eller permittert når det ikke lenger er behov for dem. Eller at bedriftene velger å ansette flere midlertidig. Hvordan dette er bedre for arbeidstagerne enn å være fast ansatt i et bemanningsbyrå som har som formål å skaffe de ansatte jobb, er ikke lett å forstå.
NHO er en sterk forsvarer av et seriøst arbeidsliv, noe LO og regjeringen burde være rause nok til å anerkjenne.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?