- Har du lest rapportene du henviser til, Mjøs Persen?

Hagelien er direktør for Bemanning og Rekruttering i NHO Service og Handel. Innlegget fortsetter som følger:

Så sterk er ønsket om endring at selv ikke en statsråd fra Arbeiderpartiet klarer å ta innover seg at mennesker med fast jobb nå sies opp for å skape regjeringens idealarbeidsliv. I alle fall valgte Marte Mjøs Persen glatt å hoppe over dette hovedpoenget i sitt svarinnlegg til meg den 5. januar i Ytring på NRK 5 januar.

I sitt innlegg viser Mjøs Persen heller til rapporter skrevet av Institutt for samfunnsforskning, og server flere unyanserte og tvilsomme påstander som gjør det naturlig å spørre om disse rapportene faktisk er lest, og enda mer: om de er forstått. Når dette kommer fra en statsråd i Norges regjering, fortjener det å bli imøtegått. Og jeg må ta noen av påstandene punktvis:

Mjøs Persen skriver om rapportene at et av deres funn «er at timelønnen for ansatte i bemanningsforetakene er lavere enn for dem som har fast ansettelse i virksomheten hvor jobben gjøres.» Dette er feillesning, da det gir inntrykk av at innleide tjener mindre enn direkte ansatte i samme bedrift. Rapporten sier ingenting om dette, heller ikke om ansatte innen samme næring. Leser en rapporten slik Institutt for samfunnsforskning faktisk skriver den, så er forklaringen like gjerne at innleide jobber i mer lavtlønte yrker. Siden førti prosent av dem som jobber i bemanningsbransjen kommer fra arbeidsledighet, er dette en mer rimelig forklaring enn at likebehandlingsprinsippet brytes – noe Arbeidstilsynet ikke har rapportert.

Mjøs Persen skriver videre at det ikke stemmer «at alternativet for de fleste er 100 prosent stilling i et bemanningsbyrå. Mange ansettes i en lav stillingsprosent. Det er vanlig å være ansatt i bemanningsbyrået deler av året. I gjennomsnitt har ansatte i bemanningsbyrå seks måneder i året uten lønn.» Det har aldri vært hevdet at alternativet for de fleste er 100 prosent ansettelse i et bemanningsbyrå. Her er det stor variasjon mellom bransjer, mellom de enkeltes livssituasjon og også knyttet til at det å være ansatt i et bemanningsselskap for mange er en døråpner inn i arbeidslivet. Mange av dem som kommer fra utlandet foretrekker sågar noe lavere stillingsprosent enn 100 prosent, fordi dette gir dem muligheten til å være mer fleksible, slik at mer tid kan tilbringes med familie og venner i hjemlandet.

Til sist om rapportene skriver Mjøs Persen at «ansatte som leies inn fra bemanningsbyrå, skårer lavere enn de som er fast ansatt i virksomheten når det gjelder tilfredshet med jobben og det å møte positive utfordringer i arbeidet. Det viser undersøkelser som er gjort av arbeidsmiljø, organisering og medvirkning på arbeidsplassen.» Om statsråden sitter med en systematisk oversikt over dette er det å forvente at hun kan dele den for kritisk gjennomsyn med offentligheten. Men det finnes ingen slik oversikt. Det hun hevder forteller ingenting om hva som blir kontrollert. Våre medarbeiderundersøkelser, som er åpent tilgjengelige på våre nettsider, viser imidlertid et helt annet bilde av hvordan tilfredsheten er med å jobbe i bemanningsbransjen. 78 prosent er fornøyde med arbeidet i bransjen. 63 prosent vil anbefale andre en jobb som ansatt i bransjen.

Mjøs Persen kommer videre med påstander knyttet til faren for arbeidsskader og ulykker, og hevder dette skyldes ansettelsesforholdet i et bemanningsbyrå. Heller ikke dette er en påstand statsråden har noen dokumentasjon for. Med tanke på hvilket apparat statsråden har til å bistå med å skrive tilsvar, er det til å forundres over at hun ikke klarer å skille mellom samvariasjon og årsakssammenheng.

Når dette så følges opp med en påstand om at ansatte i bemanningsbransjen «følges dårligere opp når det gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet,» er dette rett og slett direkte feil! Dette ville statsråden ha visst mer om dersom hun hadde hatt interesse av å møte oss, men om ikke vi er troverdige i statsrådens øyne kan hun høre på sin egen underliggende etat, Arbeidstilsynet, som etter en grundig gjennomgang av nettopp spørsmål knyttet til HMS og sikkerhet har gitt bemanningsbransjen ros for den jobben som gjøres.

Mjøs Persen synes å tro at bedrifter i fremtiden vil ansatte fast for å dekke midlertidig arbeidskraftsbehov. Ingen ting tyder på dette og vi kan slå fast på at det neppe er et tryggere arbeidsliv at man ansettes midlertidig i enkeltbedrifter som er begrenset regulert i stedet for å ansettes fast i et bemanningsselskap som kobler flere midlertidige oppdrag. Det som uansett er tilfelle er at mennesker som i dag har en fast jobb i bemanningsbransjen sies opp som følge av regjeringens innstramminger, under dekke av at disse får en «direkte» jobb i fremtiden.

Hva fremtiden vil vise vet vi ikke, men «direkte jobb» er ikke det samme som fast jobb. At flere går fra en fast jobb til en midlertidig jobb er ikke et arbeidslivsløft.
Det er et arbeidslivseksperiment.