Innleie fra bemanning byråer falt og bruk av underentrepriser økte da reglene ble skjerpet i 2019, viser ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). - Rapporten gir en indikasjon på at ny innstramming nå ikke vil gi positiv effekt på arbeidsmarkedet, sier Even Hagelien, direktør for bransjen i NHO Service og Handel.
-Innleie utgjør en liten del av arbeidslivet slik at konsekvensene er relativt beskjedne samlet sett, men det er ganske friske tall innen bygg. 17% nedgang på landsbasis og betydelig høyere nedgang i Oslo er ikke lite. Samtidig har andelen innleide fra bemanningsbransjen holdt seg stabilt på et lavt nivå, mellom 1 og 2 prosent siden 2005, sier Even Hagelien.
I 2019 ble arbeidsmiljølovens regler for bruk av arbeidskraft fra bemanningsbyråer strammet inn. Formålet var å redusere bruken av bemanningsbyråer og forbedre arbeidsvilkårene til ansatte i bemanningsbransjen. Blant annet var det ønskelig å hindre bruk av «nulltimerskontrakter».
Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har undersøkt virkningene av reformen og publiserer nå resultater som del av prosjektet «Utvikling i ulike tilknytningsformer i arbeidslivet». Rapporten er bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
– Vår konklusjon er at det foregår mindre innleie fra bemanningsbyråer etter reformen og at de som jobber i bransjen har fått noe større forutsigbarhet. Inntektsnivået deres har derimot ikke økt, sier forskerne bak rapporten, Marte Strøm og Mirjam Wentzel i en pressemelding.
Bruken av innleid arbeidskraft har gått ned
Etter at reformen ble innført i 2019 har bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer gått ned. Dette gjelder både når man ser på antall ansatte og totale lønnsutbetalinger. Tatt i betraktning at antall ansatte i økonomien totalt økte i samme periode, indikerer dette at reformen har bidratt til nedgangen.
– Aller størst er nedgangen i håndverkeryrker og yrker som ikke krever utdanning, og i Oslo og Viken, presiserer forskerne.
Utgiftene til eksternt innhentet arbeidskraft synker ikke
Forskerne ser også at foretakenes utgifter til eksternt innhentet innleid arbeidskraft ikke synker, på tross av at antall ansatte i bemanningsbransjen går ned. Dette forklarer de med at foretakene begrenser innleie fra bemanningsforetak, men til gjengjeld setter flere oppdrag ut til spesialiserte bedrifter (såkalt «underentreprise») eller leier inn ansatte fra andre produksjonsbedrifter.
– Mindre innleie har ikke ført til mindre bruk av eksternt innhentet arbeidskraft på bedriftsnivå. Dette tyder på at bruken har flyttet seg fra innleie til andre måter å hente inn arbeidskraft på, for eksempel underentreprise, forklarer forskerne.
Rapporten, som undersøker om innstrammingene slo ulikt ut for små, mellomstore og store foretak, finner et tydelig unntak. I mellomstore foretak i bygg- og anleggsbransjen, som også er der bruk av bemanningsbyråer er mest utbredt, har andelen av lønnskostnader som går til ulike typer innleie sunket.
– Den synkende andelen innleie i mellomstore foretak i bygg- og anleggsbransjen drives av at kostnader til direkte ansatte fortsetter å vokse, mens utgifter til innleie og underentreprise flater ut, sier forskerne.