Fredrik Landro Sjøflot skriver:
Som nyansatt i administrasjonen i et bemanningsforetak, har mine første to måneder vært innholdsrike og lærerike. Førsteinntrykket mitt av bransjen er at den gir mennesker nye sjanser. Sjanser de ellers ikke ville fått andre steder. Bransjen skaper også en fleksibilitet jeg har inntrykk av at våre samarbeidspartnere ikke kunne vært foruten og etter mine to første måneder sitter jeg igjen med følelsen av at vi er en viktig bidragsyter for mangfoldet i samfunnet.
Vi ga husrom, jobb og en fremtid
En av mine første ansettelser var med jevne mellomrom innom Kirkens bymisjon og bodde i en annen by enn den vi kunne tilby han jobb. Vi ga han husrom, vi ga han jobb og vi ga han en fremtid. Da han ikke hadde telefon, ventet vi spent på om han gikk av ettermiddagstoget sent en fredag kveld. Han kom, og vi kjørte han til et hjem. Nå er det opp til han selv. Vi gav han muligheten.
De har reist fra et land i krig
Denne uken har jeg vært så heldig å få to nye ansatte. Felles for dem begge er at de har reist i fra et land i krig. Den yngste kom fra Melitopol, en av de første byene som falt for Russland. Han rømte samme dag som russerne inntok landet, og var igjennom en runddans i Europa før han og foreldrene havnet i Norge. Han i byen, de på landet. Mange tusen kilometer fra hverandre. I håp om å komme nærmere hverandre, søkte sønnen jobb hos oss. Vi skaffet han offshore kurs, vi kjøpte han flybilletter, og leverte han på jobb bare 5 minutter unna der foreldrene bor. Nå bor de sammen. Sønnen har fått sin første jobb i Norge, selv om sluttfasen av mastergraden ble for skummel å fullføre i hjemlandet. Uansett, han spiser middag med foreldrene sine og jeg vil aldri glemme øyeblikket da jeg leverte sønnen med ny jobb på døren. Gjenforent til slutt.
Luftrommet er stengt
Den eldste av de to ansatte jeg i dag. Dette var en Italiensk mann som satt fast i Kiev. Luftrommet er stengt, og jeg måtte bestille flybiletter fra Ungarn. Problemet var bare at mannen må ut av Kiev, og telefondekningen var sporadisk. Jeg har kontakt med han her på LinkedIn. Det siste han sa til meg var; «Dear Fredrik, don't buy me tickets before you know I'm out of Ukraine and ok». Jeg håper så inderlig at dette går bra og jeg får en telefon når han kommer over grensen til Ungarn. Derfra og ut skal jeg fikse resten.
Jeg håper bransjekritikerne tenker seg om
Dette var min tid i bemanningsbransjen i korte trekk. Jeg håper at dette får bransjekritikerne til å tenke seg om en ekstra gang før de ukritisk hamrer løs på oss. Det er ufattelig å tenke på at noen helt oppriktig ønsker å forby denne muligheten for arbeideren, som også i forlengelsen innskrenker handlingsrommet til arbeidsgiveren. Det vil ødelegge for mange mennesker. Mennesker som trenger oss, og vi trenger dem. Den ekstraordinære innsatsen bransjen legger ned for å skaffe mennesker arbeid er ekstremt undervurdert, og for meg er det så mye mer enn bare en jobb.