Grove feil om bemanningsbransjen

Innlegget fortsetter som følger:
Kristjánson hevder at bemanningsbransjen har lønnstyveri og brudd på arbeidsmiljøloven som forretningsmodell. Å leie inn fra bemanningsforetak er meget strengt regulert og slik har det vært i mange år. Det er også tydelige og strenge regler som angir rettighetene til dem som jobber i bransjen. Av arbeidsmiljøloven følger likebehandlingsprinsippet. Dette gjør at personer som leies ut fra bemanningsbedrifter får de samme lønns- og arbeidsvilkår som de ville hatt om de hadde arbeidet i innleiebedriften. Arbeidstilsynet håndhever regelverket.

De aller fleste bemanningsbedrifter gjør sitt ytterste for å følge lover og regler som gjelder for bransjen, men som i resten av arbeidslivet finnes det enkelte aktører som ikke følger spillereglene. Dette er ikke bra for noen, og er noe som bemanningsbransjen arbeider for å komme til livs. Det skjer blant annet gjennom Revidert Arbeidsgiver, en ordning hvor medlemmer i bransjeforeningen underlegger seg ekstern revisjon av rutiner og praksis som arbeidsgiver.

At det finnes aktører som ikke er seriøse gir ikke Kristjánson rett til å generalisere dette til å gjelde alle. Med Kristjánsons logikk er hele norsk næringsliv pil råttent. Det er selvsagt feil. Verken bemanningsbransjen, reiselivsbransjen, næringsmiddelindustrien eller entreprenørbransjen er useriøse næringer selv om det finnes enkelte eksempler på bedrifter som ikke følger spillereglene. Løsningen er normalt håndhevelse av regelverk fremfor forbud mot en hel bransje.

Når Kristjánson angriper bemanningsbransjen, angriper han en bransje som i løpet av året gir jobbmuligheter til 70.000 personer. En bransje hvor 40% av de ansatte kommer fra arbeidsledighet. En bransje hvor det hver dag er 30.000 personer ute på jobb. Bemanningsbransjen er en inngangsport til arbeidslivet, og samtidig en viktig aktør for å sikre arbeidslivet tilgang til kompetanse det er knapphet på. Man snakker stadig om kompetansemangel i Norge. En av bemanningsbransjens roller er å finne og skaffe til veie denne kompetansen, enten det er innen helsevesenet, bygningsbransjen eller industrien. For tiden koronavaksineres det på høytrykk blant annet takket være kapasitet som kommer via bemanningsbransjen.

Bemanningsbransjen følger loven. Finnes det lovbrudd må disse straffes. At det kan oppstå konflikter og uenigheter er en del av et seriøst arbeidsliv. Konflikter løses via dialog mellom arbeidslivets parter og via domstolene. Arbeidsmiljølovens regler skal selvsagt følges, både når det gjelder når overtidsgodtgjørelse skal utbetales og hvordan regler om avspasering skal tolkes.

Seriøse bemanningsbedrifter vet at stillingsbrøker, i likhet med resten av arbeidslivet, skal være reelle. Innen f.eks. bygg er det vanlig med 80% stillinger siden man ofte ønsker å ha lengre ferier enn det som er lovfestet i Norge.

Kristjánson hevder at ansatte i bemanningsbransjen får lavere lønn enn fast ansatte som gjør samme jobb. Dette er helt feil. Etter arbeidsmiljøloven følger det jo at de ansatte har rett på minst samme lønn og de samme arbeidsvilkår som om de hadde jobbet i innleiebedriften. Dette følges opp. På grunn av dagens knapphet på arbeidskraft er det faktisk mange ansatte i bemanningsbransjen som får betydelig bedre lønn enn de ville fått om de hadde vært ansatt hos innleier. Dette ser vi nå blant annet innen bygg og helse.

Kristjánson viser til at det er stor mangel på arbeidskraft i Norge. Det ser også bemanningsbransjen. Vi er helt enige i at man burde satse mer på fagutdanning. I dag er tilgangen på fagfolk, bl.a. innen bygg svært vanskelig. For at vi skal kunne fortsette med dagens aktivitet er tilgang på utenlandsk arbeidskraft helt nødvendig. Dette bidrar bemanningsbransjen med, selvsagt ikke til fortrengsel for norske fagarbeidere. Bemanningsbransjen kan ikke ta ansvaret for at norsk ungdom ikke utdanner seg til fagarbeidere, men har ønsket å ta rolle for å utdanne flere. Bemanningsbedrifter har f.eks. søkt om å bli lærebedrifter, men dette har man ikke fått lov til.

Vi synes at det er trist at Rødt angriper en bransje som har som forretningsidé å koble folk som trenger arbeid med arbeid som trenger folk. Dette gir muligheter og skaper ikke problemer. Problemene skapes om man tetter denne kanalen til arbeidslivet. Da stenger man en inngangsport til arbeidslivet og tilgang til nødvendig kompetanse som kan holde hjulene i gang og skape nye arbeidsplasser. Vi synes også at det er urimelig at Rødt snakker ned og stakkarslig gjør dyktige og ressurskraftige personer som kommer til Norge og gjør oss i stand til å utvikle norsk arbeidsliv og skape tryggere jobber for oss som bor her.