Begrenser bemanningsbyråer når tusenvis permitteres: Helt feil medisin

"Jeg mistet jobben min på grunn av corona, men gjennom et bemanningsbyrå har jeg nå fått ny jobb". Det er mange som kan fortelle sin historie av hvordan de kom seg tilbake til jobb i den tiden vi fortsatt er inne i, og mange har fortalt historien sin. Det kan allikevel virke som om ikke alle lytter. I disse dager forbereder regjeringen å sende ut på høring et forslag om hvordan man vil begrense bransjens mulighet til å formidle jobber i Norge.

Målsetningen er å sikre seriøsitet i arbeidslivet, og å styrke relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, som man frykter nå er i ferd med å smuldre opp. I debatten om hvilken retning arbeidslivet i Norge er i ferd med å ta, er det noen koblinger som rett og slett gir helt feil svar. La meg plukke opp et par av dem:

"Innleie tar over arbeidslivet"

Det skal ikke mer til for å skape inntrykk av at nå er det snart ikke regulære ansettelser igjen. NHO Service og Handel, som organiserer brorparten av bemanningsselskapene i Norge, har lenge visst at det er en kortslutning, en feilslutning, en alternativ sannhet. Alt som ikke er faste ansettelser er nemlig ikke innleie. Enkeltpersoner kan være ansatt gjennom eget selskap eller være midlertidig ansatt direkte i en bedrift – omfanget av denne formen er ganske stor. Så kan et selskap velge å bruke en underentreprenør – altså et annet, mindre selskap – for å løse en del av oppgaven for dem. Det er heller ikke innleie, men det kan være utenlandsk arbeidskraft, for i visse bransjer er det som kjent prekær mangel på visse typer kompetanse. Alle som ikke snakker norsk er ikke innleid.

For å sikre at vi en gang for alle fikk riktige tall og omforente fakta om omfanget av innleie av arbeidskraft i Norge, gikk Norsk Industri, byggenæringen og NHO Service og Handel sammen med Fellesforbundet i LO og ba FAFO om å sikre tallene. Rapporten kom tidlig i høst, og viser at innleie på ingen måte er i ferd med å ta over arbeidslivet: mellom 1,7 og 1,9 prosent av årsverkene i Norge ytes gjennom innleie fra bemanningsbransjen, og dette nivået har ikke vokst de siste årene. For bransjen som lever av å leie ut rett kompetanse til alt fra barnehager, skoler, sykehjem, regnskapsbyråer, verft og byggentreprenører, er dette ikke noen overraskelse. For de som gjennom media eller ellers har fått presentert forestillingen om at "løsarbeidersamfunnet kan fikses ved å forby bemannings-bransjen", må dette ha gitt noe å stusse over. For hvem skal vi da peke på som syndebukk?

"Snart ingen som snakker norsk på byggeplasser"

Det er godt mulig, men det er mange måter å være tilknyttet en byggeplass som ikke har som svar "innleid fra et bemanningsbyrå". Allikevel er det tall her som er verdt å merke seg, for de som har interesse av å følge utviklingen av innleie i det norske arbeidsmarkedet. Mens innleie av sykepleiere er blitt halvert siden 2010, har innleie innen bygg inntil ganske nylig gått stadig oppover. Og mens under 2 prosent av årsverkene i Norge som sagt består av innleide ansatte når vi ser på alle bransjer og alle deler av landet samlet, er tallene innen bygg- og anleggsbransjen ganske annerledes: her er 7 til 8 prosent av årsverkene (2019) formidlet via bemanningsbransjen, og begrenser man tallene til bare arbeiderjobber, ja, da er vi oppe i rundt 10 prosent. I Oslo er prosenten enda høyere.

Regjeringen må være treffsikker

Men skal for eksempel reiselivsbedrifter og sykehjem på Vestlandet hindres i å leie inn i mindre enn 1 prosent av sine ansettelsesbehov fordi byggebransjen på Østlandet bruker 15 ganger så mye innleie til sine prosjekter? Dette er regjeringens selvpålagte skvis nå: mens godkjenningsordninger og tilsyn kunne løst utfordringen med å knipe ulovlig innleie eller useriøse aktører, som NHO også ønsker bort, har regjeringen sagt at de vil innskrenke bransjens virkeområde. Hvordan det skal skje uten å treffe feil, er et åpent spørsmål. Både reiselivsnæring og permitterte ansatte har nemlig behov for hjelp fra bemanningsbyråer som gjennom mange års virksomhet har spesialisert seg på å løse nettopp deres utfordring med å koble jobb til person og person til jobb.