Kronikken fortsetter som følger:
I tjeneste- og handelssektoren sier nær halvparten av bedriftene at de har tapt kunder fordi de mangler folk. Vi kan ikke si nei takk til å gjøre flere folk ansettbare.
Både NHOs kompetansebarometer og Lied-utvalget peker på et enormt behov for folk med yrkesfaglig utdanning, både akkurat nå og i årene som kommer. Lied-utvalget kom før jul med gode og realistiske forslag som kan bøte på situasjonen. Viktig tiltak er å gi forlenget rett til videregående opplæring. Dagens ordning er åpenbart ikke egnet til å få nok folk gjennom et utdanningsløp.
Næringslivet står for et viktig bidrag til relevant og yrkesrettet utdanning. Det skjer gjennom å legge til rette for fagutdanning og lærlingeløp i egen bedrift, samt annen opplæring og kurs tilpasset oppgavene i bedriften.
De bedriftene som lever av å koble folk til jobb og jobb til folk - bemanningsbransjen, eller vikarbyråene - vet også mye om behovene i bedrifter, stat og kommune. De vet mye om tilbudet av arbeidskraft fra de som ønsker jobb og oppdrag. Derfor driver de mer opplæring og kompetanseøkning enn det mange nok er klar over. For når det er mismatch mellom hva arbeidsgivere etterspør og hva som finnes i arbeidsmarkedet, da er disse bedriftene tjent med å bygge den broen, slik at de kan selge sine tjenester og skaffe riktig kompetanse til jobben.
Kompetansebygger, men ikke i Norge
Adecco ga lærlingetilbud til mer enn 11.000 personer i 2018, mens Randstad ga kurstilbud til 306.000 kandidater. Bemanningsbransjen er som man forstår en betydelig kompetansebygger, men disse tallene stammer ikke fra Norge.
I Norge mener nemlig noen at bemanningsselskaper ikke skal få lov til å tilby lærlingeplasser, selv om de gjør det i andre land.
Dette til tross for at landet og markedet skriker etter lærlingeplasser, blant annet innen bygg- og anlegg. I denne sektoren har det vært mer innleie enn i noen annen sektor, nettopp på grunn av mangel på arbeidskraft de siste årene. Men i Norge har bemanningsbransjen så langt fått nei til å være godkjent lærebedrift innen bygg og anlegg.
Og det er ikke bare i denne sektoren det har vært skrikende behov for brobygging. Innen IKT vet vi at det har vært press i flere tiår, også i Norge. Manpower-Group, gjennom datterselskapet Proservia ManpowerGroup Solutions AS, ble godkjent som lærebedrift innen IKT Servicefag i 2018 og har i dag fire lærlinger.
De neste årene vet vi at det vil bli et enda større behov for helseutdannelser i Norge. I NHO Service og Handel, som er arbeidsgiverforening for brorparten av vikar- og bemanningsbransjen, er det en hel gruppe med selskaper som kun driver med formidling av arbeidskraft innen helse og omsorg. I dag driver disse selskapene en utstrakt brobyggervirksomhet mellom tilgjengelig arbeidskraft og behov for folk, særlig i kommunene. De driver utdanning innen både språk, HMS og jus, for å kunne tilby kompetent arbeidskraft til Norge fra andre land. Blant disse er det også flere bedrifter som er i stand til å være lærebedrift innen helsefag - men får de lov?
I utlandet er erfaringene gode når det gjelder bemanningsselskaper som tilbyr fagbrev i bedrift gjennom avtale med kunder. Reguleringen er streng. Både oppdragsgiver og bemanningsbedrift lever av tilliten dem imellom. Det er meget viktig å vite at man også ved neste korsvei, i en uventet og presset situasjon, kan få hjelp til å sikre rett kompetanse på kort tid og innenfor rammen av Arbeidsmiljøloven.
LO og NHO bør samarbeide
Frankrike har de siste tiårene erfart både arbeidsløshet og utenforskap, og betydelig mismatch i arbeidsmarkedet. Det har bidratt til at Frankrike, sammen med Japan og Mexico, er blant de landene der «World Employment Confederation» (WEC) registrerer høyest andel av ansatte innen bemanningsbransjen som har gjennomgått opplæring på jobb. I Frankrike fikk over 1 million personer kurs eller opplæring i 2017, mens 2 millioner fikk det samme i Japan. Gjennom initiativet «Driving employability» har partene i arbeidslivet i Frankrike samarbeidet om å etablere et fond som finansierer kurs og opplæring for mennesker i bemanningsbransjen.
Resultatene taler for seg selv: 84 prosent av de som har tatt slik opplæring var i jobb 12 måneder etter kurset. 4 av 10 fikk jobb hos en arbeidsgiver annet enn et bemanningsbyrå.
Et annet gledelig tall er at de fleste av disse menneskene, som hadde fått seg jobb utenfor bemanningsbransjen, etter gjennomført opplæring, var i fast jobb.
I Sveits ser vi et lignende eksempel. Fagforeningene har inngått en avtale med bemanningsselskapenes forening, Swissstaffing, om at alle som har jobbet minst 4 måneder i bemanningsbransjen får rett til opplæring til en verdi av ca. 45.000 kroner. Denne ordningen førte til at det blitt gitt utdanning for 100 millioner kroner i 2017.
Begge disse eksemplene bør LO og NHO la seg inspirere av. Totalt i Europa har bemanningsbransjen brukt svimlende 604 millioner euro på utdanning for å bygge bro mellom marked og arbeidskraft. 90 prosent av de som har jobbet i bemanningsbransjen i Frankrike sier at å jobbe der var nyttig for å få jobberfaring, men hele 78 prosent sier samtidig at å jobbe i bemanningsbransjen var nyttig som en kilde til utdanning og opplæring, noe mange av dem ellers ikke hadde hatt, eller ikke hadde tatt seg, råd til.
Sosial innovasjon mot utenforskap
I resten av Europa, der det har vært hardere tider enn i Norge i mange år, har man heller ikke så gode samarbeidstradisjoner mellom arbeidsgivere og arbeidstakere som i Norge. Likevel snakker de sammen om et viktig tema: «social innovation».
I Norge har vi fortsatt gode tider, men både økonomer og politikere peker på urovekkende trender; videregående opplæring trenger en ny kurs som forhindrer frafall, særlig blant gutter. Økt bruk av teknologi kan fort gi økt ulikhet i samfunnet. Den fattigdommen vi ser i Europa ser vi primært hos de som ikke får seg et varig fotfeste i arbeidslivet.
Vikar- og bemanningsbransjen har mer å by på enn det vi så langt har snakket om i Norge. La oss snakke mer om sosial innovasjon og «employability», og finne gode norske versjoner av begge.