Bemanningsbransjen er ingen blindvei

Innlegget er som følger:
Aftenpostens lederartikkel 12. november tok utgangspunkt i en viktig og god rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) som viser at faste ansettelser øker og at færre jobber i atypiske stillinger.

Det vises i lederen til at midlertidig jobb er veien til fast jobb for mange, men at ansettelse i bemanningsbyråer ofte er en blindvei i arbeidslivet. Sistnevnte konklusjon blir feil å ta på grunnlag av rapporten.

Registerdataundersøkelsen, som ISF her har foretatt, viser gjennomsnitt. Den justerer derfor ikke for forskjeller i sammensetningen av gruppen personer som arbeider som selvstendig næringsdrivende, midlertidig ansatt eller via et bemanningsbyrå.

Bemanningsbransjen er en bransje hvor terskelen for å gi muligheter til arbeidssøkere som sliter med å få jobb andre steder, har vært lav. Dette innvirker på tallene som viser veien videre i arbeidslivet i denne undersøkelsen. Gruppene som sammenlignes er altså ikke homogene, og bemanningsbransjen «straffes» for å være en bredere inngangsport til arbeidslivet enn andre.

Lovendringene som trådte i kraft i fjor, førte til at bemanningsbedriftene må sikre sine ansatte større forutsigbarhet enn tidligere gjennom faste stillingsprosenter og dermed også ta større risiko ved ansettelser. Effekten av dette er at bemanningsbedrifter har måttet bli mer selektive på hvem de tør å satse på. Flere av dem som tidligere fikk muligheten i arbeidslivet, vil nå falle utenfor.

I en fremtidig registerdataundersøkelse vil derfor sannsynligvis bemanningsbransjen fremstå som en bedre inngangsport til arbeidslivet med mindre tegn på såkalt innelåsing enn i dag. Dette fordi gjennomsnittet av de ansatte da vil ha større sannsynlighet for å lykkes. Effekten av tilknytningsform i kraft av undersøkelsen blir altså bedre dersom de svakeste gruppene holdes utenfor. Dette er viktig å ha med seg når man sammenligner de forskjellige tilknytningsformene.