Gode rammer for de seriøse

Innlegget er både i papir og nettutgaven av Dagbladet i dag. Se nettversjonen her
Innlegget er som følger:

Fast ansettelse er – og skal være – hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samtidig er det nødvendig å kunne leie inn arbeidskraft midlertidig, men dette er og skal være unntaket.

Innleie i norsk arbeidsliv utgjør en svært liten andel av arbeidsstokken, bare drøyt en prosent. Innen bygg og anlegg er andelen høyere, ca. sju prosent. Det har medført et visst innslag av useriøse bemanningsaktører, og det er krevende å skille de seriøse fra de useriøse. NHO Service og Handel representerer den seriøse bemanningsbransjen, og vi foreslår nå et tiltak vi mener vil hjelpe: En godkjenningsordning som kan skille seriøs fra useriøs i bemanningsbransjen i bygg og anlegg. Ordningen vil være et like stort gode for vikarer som for arbeidsgivere, og gi like konkurransevilkår. Vårt forslag kommer i tillegg til den tiltakspakken som NHO nylig lanserte for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

NHO Service og Handel organiserer 80 prosent av bemanningsbransjen i Norge. Vi ønsker å sikre gode rammer for dem som driver seriøst.

Få bransjer er mer regulert enn bemanningsbransjen. Reguleringen gjelder først og fremst adgangen for en arbeidsgiver til å leie inn, og kravene til lønns- og arbeidsvilkår for de som arbeider i bransjen. Dette burde være tilstrekkelig til å sikre gode forhold i arbeidslivet. Men det viser seg å ikke være tilfelle, og vi må åpenbart gjøre flere ting samtidig.

«Når det eneste verktøyet du har i verktøykasse er en hammer, synes alle problemer å ligne på en spiker», er det sagt. Ap, Sp, SV og Rødt har i Stortinget foreslått dramatiske tiltak og vil forby innleie i bygg og anlegg. Forbud er en fallitterklæring. Det vil sette de seriøse bemanningsbyråene ut av drift, mens bedrifter som allerede snor seg unna loven vil fortsette i samme spor. Et midlertidig forbud, slik Ap foreslår, vil føre til det samme. Man kan ikke bare legge ned en bedrift, og så åpne den igjen som om ingenting var skjedd noen måneder senere.

Industri-, bygg og anleggsbedrifter har i dag en nødventil. De kan avtale innleie utover midlertidige behov dersom dette skjer i en åpen dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på bedriftsnivå. Senterpartiet foreslår å fjerne denne nødventilen. Det vil gjøre det vanskeligere for norske bedrifter å omstille seg raskt og vinne anbud. Det vil også svekke virksomheter i distriktene som har vanskelig for å knytte til seg nødvendig personell. Senterpartiets forslag vil være noe av det mest distriktsfiendtlige man kan foreslå. Det vil undergrave konkurransekraften til norske bedrifter over hele landet.

Vi opplever nå en politisk debatt om innleie som kunne vært konstruktiv, men som er blitt det motsatte. En feilkilde er at kritikere gjør bemanningsbransjen mye større enn hva den er. Bransjen har altså ikke mer enn mellom en og halvannen prosent andel av det norske arbeidsmarkedet.

Andelen i bygg og anlegg er sju prosent på landsbasis, og 15 prosent i Oslo-området, ifølge FAFO. En annen feilkilde er at det er full sammenblanding i begrepsbruken der man sauser underentrepriser sammen med innleie av arbeidskraft.
Bemanningsbransjen verken ønsker eller er i stand til å ta over som arbeidsgivere i et slikt omfang som motstandere av bransjen hevder. Våre bedrifter anser ikke at dette er deres rolle. Det er heller ikke mulig innenfor dagens lovverk. En slik utvikling kan heller ikke spores i land som er uten begrensinger på innleie. Et eksempel er Storbritannia, som har den største andelen innleie i Europa, med 3.8 prosent, som må sies være et relativt lavt tall. I Norge er tallet for 2017 fortsatt litt over en prosent.

Hva vil være et treffsikkert tiltak for å sikre at vi får bukt med den ulovlige innleie i Norge? Hva vil gjøre det lett å være seriøs? Hva vil sikre en rettferdig konkurransesituasjon både for bemanningsbedrifter og bygg og anleggsbedrifter?

Vi mener at en godkjenningsordning for bemanningsbedrifter er et viktig skritt på veien. NHO Service og Handel har sammen med Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) vært pådriver for en tilsvarende ordning innen renhold for å sikre profesjonalitet og gode arbeidsvilkår i bransjen. Denne ordningen har hatt effekt, men er ikke perfekt. Slike tiltak trenger tid for å fungere godt, i følge Fafo.

En godkjenningsordning hviler tungt på arbeidsmiljøloven. Den gir incentiver til økt lønnsomhet fordi den som kjøper bemanningstjenester får en forsikring om at de handler med en seriøs bedrift og de som er godkjente framstår som attraktive arbeidsgivere. Det er også verdt å merke seg at autorisasjonsordninger er prøvd i flere land, gir oversikt over markedet, skaper bedre transparens og styrker demokratiet fordi mulighetene til innsyn og kontroll blir bedre.

Dagens utfordringer med innleie er i all hovedsak knyttet til brudd på regelverket. Det dreier seg om for mye innleie i forhold til hva man har lov til (omfang og lovlighet) – fordi det leies ut utover det som er et reelt midlertidig behov. Vi snakker også om at reglene ikke håndheves, og at dette fører til en ugrei situasjon for bemanningsselskapene. De har i flere år bedt om bedre håndhevelse av de reglene som allerede finnes. Arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har altså en felles interesse i å kvitte seg med de aktørene i Norge som driver useriøst, og som undergraver et godt arbeidsliv.

Regjeringen og arbeids- og sosialminister Anniken Haugli har fremmet forslag til regulering av innleie, og har satt i gang en omfattende prosess med sikte på å løse de utfordringene som finnes. Man bør ha tålmodighet med denne prosessen, men den bør komme i tillegg til en godkjenningsordning for bemanning i bygg og anlegg. Hovedmålet for alle gode krefter bør være å ikke slå beina under de som driver seriøst og som har reelle behov for innleie i privat og offentlig sektor. Vi må utvikle treffsikre tiltak mot det vi ønsker å bekjempe.

Anne-Cecilie Kaltenborn
er adm. dir. NHO Service og Handel