-En samfunnsnyttig bransje

Innlegget er som følger:
Historieprofessor Knut Kjeldstadli skriver i Klassekampen tirsdag at bemanningsbransjen truer kollektivets framtid, og avslutter med at å stenge bemanningsbyråene er en livssak. Jeg er enig med ham i at den norske modellen og trepartssamarbeidet er viktig, og jeg er derfor opptatt av at flere skal organisere seg. Da er det viktig at alle spør seg hvordan vi kan få opp organisasjonsgraden i Norge, slik at vi også i fremtiden kan ha et godt arbeidsliv hvor den norske modellen står sterkt. Jeg er imidlertid helt uenig med ham i at bemanningsbransjen ikke har livsrett. Til det fyller de en for viktig funksjon i samfunnet.

Hvert år er det over 80.000 personer som får en fot innenfor arbeidslivet gjennom bemanningsbransjen. De fleste bruker bransjen som en inngangsport til arbeidslivet, og gjennomsnittlig tid i bemanningsbransjen er fire måneder. Bemanningsbransjen fyller en viktig rolle i samfunnet vårt, de er med på å styrke arbeidslinjen, samtidig som de gir næringslivet nødvendig fleksibilitet.

Jeg har selv ansatt mange personer i løpet av en lang karriere som HR-leder i ASKO Rogaland. Det har vært faste ansettelser, det har vært vikariater, det har vært midlertidige stillinger og det har vært innleie. I mine første år fantes det ikke gode nok systemer for rekruttering internt, og vi brukte da vikarbyråer, som gav oss den manglende kapasiteten og kompetansen. Mange av dem som ble innleid har fast jobb i ASKO i dag, andre dro videre på opplevelsesreiser, tok studier eller gikk til andre bransjer. Det gav oss som bedrift verdifull fleksibilitet i et marked sterkt preget av sesongsvingninger, og det gav ikke falske håp til personer på jakt etter fast jobb.

For den enkelte som får jobb gjennom et bemanningsbyrå, betyr det mye å få jobb, selv om 80.000 personer er relativt få sammenlignet med det totale antall sysselsatte i Norge. Men, tallet tilsvarer omtrent like mange som er arbeidsledige. Ledigheten i Norge kunne vært dobbelt så høy, hvis de som nå har en jobb gjennom bemanningsbyrå ville vært ledige i stedet.

Det er et uklokt og lite gjennomtenkt forslag å forby bemanningsbransjen. Det er ikke bemanningsbransjen som er verstingen. Det er aktører innen denne bransjen, og andre, som ikke forholder seg til regelverket. Næringslivet og offentlig sektor er avhengige av fleksibilitet når det gjelder tilgangen til arbeidskraft. At det er konjunktursvingninger og variasjoner i etterspørselen etter arbeidskraft, er selve grunnlaget for at bemanningsbransjen er etterspurt.

Bemanningsbransjen er også en viktig aktør i integreringen til arbeidslivet. Vi har grupper i samfunnet som har større utfordringer enn andre med å komme seg i jobb, for eksempel innvandrere, funksjonshemmede og eldre. Ved å få innpass i en bemanningsbedrift får en mulighet til å vise seg fram og dermed senke barrierene mot ansettelse. Kristine von Simson, ved Institutt for samfunnsforskning, har skrevet artikkelen «Kan vikarbyrå være et springbrett til arbeidsmarkedet for ikke-vestlige innvandrere». Konklusjonen var at arbeid gjennom bemanningsbransjen «øker sannsynligheten for å få seg en ordinær jobb for arbeidsledige, ikke-vestlige innvandrere». Andre studier understøtter også dette. Jeg har sett at det fungerer.

En spørreundersøkelse utført av Ipsos for Bemanningsbransjen i NHO Service, viser at 78 prosent er fornøyde med arbeidet i bemanningsbransjen. Nesten halvparten har vært ute i jobb under en uke etter at de har kontaktet bemanningsbedriften.

Med forbud er det de seriøse bemanningsbyråene og virksomhetene som blir skadelidende. La oss heller sørge for at vi har et ryddig og organisert arbeidsliv, og at vi fremdeles har bemanningsbransjen på lag. Det fortjener bransjen, og alle de som jobber i og utenfor den.

Målet er å styrke arbeidslinjen, for et bærekraftig velferdssamfunn. Da kan vi ikke sette bemanningsbransjen på sidelinjen. De jobber hver dag for at personer skal komme seg inn i arbeidslivet, og gir samtidig næringslivet nødvendig fleksibilitet.

Jeg er enig i at en må ha en viss varighet i arbeidsforholdet for å kunne ta del i det kollektive, men dette forutsetter først og fremst at en kommer inn i arbeidslivet. Det kan bemanningsbyråene være med og bidra til, også i fremtiden.