- Denne jobben føler jeg er siste sjanse
Ronny Kaastad fikk jobb gjennom Manpower (Foto: Baard Fiksdal).
Den jobben jeg har fått nå føler jeg er siste sjanse, sier Ronny Kaastad. Han er bare 33 år gammel, men frykter å falle ut av arbeidslivet.
Ronny Kaastad fikk jobb gjennom Manpower (Foto: Baard Fiksdal).
Den jobben jeg har fått nå føler jeg er siste sjanse, sier Ronny Kaastad. Han er bare 33 år gammel, men frykter å falle ut av arbeidslivet.
Denne historien er hentet fra boka "Vikar" som NHO Service ga ut i 2017. Boka finner du her
80.000 personer får jobb gjennom bemanningsbransjen årlig. Det store flertall av dem er som Ronny, var arbeidsledige eller studenter, viser tall fra NHO Service i 2015/2016.
I oppveksten sitter Ronny på en bombe som han ikke selv er klar over. Den blir avslørt når gutten er 19 år gammel. Vi skal dit. Men først en tur til øya Strøno i Os kommune utenfor Bergen, på 1990-tallet.
Ronny gruer seg til å gå på skolen. Hver dag. Det er slag og spark. Vold i mange former. Gutten blir frosset ut. Han blir låst inn i skap og herjet med. Det er bare fantasien som setter grenser for plagene han må i gjennom.
17 - 18.000 barn og unge blir regelmessig mobbet i skolen i Norge. 1 av 10 blir rammet, viser undersøkelser. Konsekvensene er ofte meget alvorlige. Fysiske og psykiske problemer er ting. Noe av det verste er å ikke mestre arbeidslivet slik Ronny har opplevd.
-Mobbingen startet i barnehagen, forfulgte meg opp gjennom grunnskolen og varte helt opp til yrkesskolen. Det ble bare verre med årene. Ofte lot jeg som jeg var syk eller jeg gikk andre steder enn på skolen for å slippe unna. Mobbing var ikke noe tema i skolen da jeg var liten. Jeg tror mange lærere visste hva som skjedde, men de lot være å gjøre noe, forteller Ronny.
-Mobbingen har preget meg på mange måter. Jeg får lett piggene ute og går i forsvarsposisjon. Det er ingen god egenskap. Jeg har virkelig måtte ta meg selv i nakken og lære meg å takle kritikk og motgang. Faren min hadde rett. Du kommer ingen vei om du ikke tar deg sammen og står på. Det prøver jeg nå å gjøre.
Det er ikke lett å skulle ta seg sammen. Ronny går to år på elektro på Os videregående skole og et år på automasjon på Austrheim videregående skole. Karakterene blir dårlige. Jobbutsiktene er dårlige. Gutten ser ikke lyst på fremtiden.
Ronny oppsøker nå en optiker for å få briller. Optikeren skjønner at her er noe alvorlig galt og sender gutten videre til en spesialist. Ronny får time dagen etter. Spesialisten slår alarm. Ronny bli sendt rett inn på Haukeland sykehus for operasjon. Det er ingen tid å miste. Legene oppdager en svulst som ligger på hypofysen, midt i hjernen. Over svulsten ligger en vannsyste. Den er på størrelse med et egg og er farlig fordi den presser på synsnerven.
Svulsten vokste sakte. Den ville normalt ikke bli oppdaget før gutten ble 40 år. Men den store vannsysten avslørte hvor dårlig det sto til med ham. Ronny har lenge følt seg rar, som en annerledes gutt. Mobbingen er en ting, men hvorfor orker han så lite? Hvorfor føler han at han mangler energi og ikke klarer tanken på å jobbe noe særlig med skolearbeid eller andre ting? Hvorfor ender han så ofte passiv på sofaen foran TV-en?
Det kommer som et sjokk. Legene sier: "Du har stanset i utvikling. Du er en 14 åring i en 19-årings kropp. Hormonene dine skaper store problemer for deg. Du kan trolig ikke få barn".
- Svulsten hadde gjort meg til en meget umoden gutt. På en måte var det en lettelse og få en forklaring. Jeg begynte å ta kortison og testosteron (mannlige kjønnshormoner). Det forandret meg. Livet ble mye bedre. Etter hvert.
- Fordi jeg var umoden var det mange yrkesmuligheter som ble ødelagt. Det skulle lite til for at jeg meldte meg syk eller dropper å gå på jobb. Og når jeg var på arbeid, så var det så som så med innsatsen. Ronny går fra jobb til jobb. Han arbeider på et delelager, prøver seg som dørvakt, arbeider på et fiskeanlegg og på et hagesenter Ronny kom inn i NAV-systemet for å få hjelp med yrkeslivet.
- Jeg ble med på et program som egentlig er laget for rusmisbrukere. Det var OK. Jeg leste meg opp blant annet i matte, norsk og samfunnsfag. Men jeg slet med å holde på jobber. Jeg visste jo at det var min egen feil når ting gikk skeis, men jeg klarte ikke bedre.
- Jeg tok kontakt med bemanningsbedriften Manpower. De tok veldig godt imot meg og var til stor hjelp. Jeg har valgt å være veldig åpen om hjernesvulsten og mine helsemessige begrensninger. Å fortelle en potensiell arbeidsgiver hvordan det er fatt med meg har vært krevende. Jeg ser i øyene deres at de tenker sykemeldinger og høyt fravær når de ser meg, men det er opp til meg å vise at jeg duger. At jeg har forandret meg. Manpower støttet meg og ga gode råd. Det gikk veldig raskt å komme i jobb gjennom Manpower. Det første oppdraget fikk jeg i løpet av to uker.
Manpower skaffer Ronny oppdrag i et firma som hjelper bedrifter som er på flyttefot. Han blir der på heltid i nærmere et år. Oppgaven er å montere kontormøbler.
- Nå skal det ikke så mye til for å gjøre meg fornøyd. Jeg trivdes veldig godt som montør. Det var en god følelse. Jeg ble vist tillitt og jeg avanserte til arbeidsleder.
Manpower får nå veldig gode tilbakemeldinger om Ronny. Gutten har nesten ikke fravær, er godt likt og han blomstrer opp. Men det er dårlige tider og innskrenkninger i næringslivet. Manpower må finne noe nytt til Ronny. Han blir sendt som vikar til en butikk i Fyllingsdalen i Bergen. Den selger og leier ut utstyr til byggebransjen og privatmarkedet. Ronny er vikar i syv uker. Så går han over i fast jobb i halv stilling. Denne butikken i Fyllingsdalen er ferd med å bli stedet der historien snur. Til det bedre.
Du har nå lest bare et utdrag av historien om Ronny. Hele finner du her
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.