Det hjalp ikke å ha en master
Da masteren var i havn, gledet Katharina auf der Heide (26) seg til neste fase i livet. Hun var klar for sin første, faste jobb, og den har hun omsider fått. Men veien fram har vært full av såre nedturer.
Da masteren var i havn, gledet Katharina auf der Heide (26) seg til neste fase i livet. Hun var klar for sin første, faste jobb, og den har hun omsider fått. Men veien fram har vært full av såre nedturer.
- Jeg gikk ut i juli 2019. Da hadde jeg en Master i strategisk markedsføringsledelse fra BI, og jeg var veldig klar for å få meg min første «ordentlige» jobb. Men det ble vanskeligere enn jeg hadde sett for meg.
Jeg søkte og søkte i et halvt år, men ingenting skjedde. Enten var jeg overkvalifisert, eller så fikk jeg beskjed om at jeg hadde for liten erfaring.
- Jeg søkte og søkte i et halvt år, men ingenting skjedde. Enten var jeg overkvalifisert, eller så fikk jeg beskjed om at jeg hadde for liten erfaring. Begge deler var frustrerende, men å høre at jeg var overkvalifisert var kanskje det verste.
- Ok, så hadde jeg kanskje mer utdannelse enn arbeidsgiveren hadde stilt krav om, men jeg hadde jo søkt fordi jeg ville ha jobben. Fordi jeg ville inn i arbeidslivet.
Mens jeg søkte på stillinger fortsatte jeg i deltidsjobben som jeg hadde hatt ved siden av studien, og det gikk jo på et vis – og endelig slo det til. Gjennom Academic Work fikk jeg en jobb som jeg virkelig hadde lyst på. Jeg var så glad! Feiret stort med familie og venner.
Men to uker før oppstart ble jobbtilbudet trukket på grunn av korona.
- For en nedtur! Jeg ble veldig lei meg. Det er noe med den første jobben etter endt utdannelse. Det er en milepæl, og jeg hadde jo strevet så hardt for å få den. Det hadde vært mange intervjurunder og tester før jeg endelig fikk ja, og jeg hadde gledet meg til å begynne. Jeg var sikker på at det var en jobb som kunne gi meg en veldig god start.
- Æsj! Det var tidenes nedtur. Jeg gikk inn i krisemodus, og jeg ble der en uke. Men så må man ta seg sammen og hive seg inn i kampen igjen. Jeg gikk på Finn og alle mulige steder for å sjekke hva som fantes av muligheter, men jeg fant ingenting. Det fantes ikke jobber å søke på.
- Vel, tenkte jeg. Da må jeg bruke denne tiden til noe som skiller meg ut fra mengden når det igjen blir jobber å konkurrere om. Dette var jo på våren, og et nytt studentkull var på vei ut. Jeg hadde ikke greid å skaffe meg mer relevant yrkespraksis enn dem, så jeg tenkte at jeg måtte finne på noe som likevel ga meg et fortrinn.
- Jeg valgte å bruke tid på å ta kurs og sertifiseringer, spesielt innenfor sosiale medier – samtidig som jeg fortsatte å søke.
- Visst var det tøft. Det er ikke til å stikke under en stol at det gjør noe med deg å få nei på nei. «Beklager, men det var over 400 søkere». «Nei, vi opplever at du er overkvalifisert». Det kjennes veldig, veldig sårt, men du må tåle det. Du kan rett og slett ikke la det gå inn på deg.
- Jeg hadde ikke noe annet å gjøre enn å fortsette å søke, og heldigvis gikk det bra til slutt. I juni fikk Academic Work inn en stilling som administrerende salgskoordinator hos Montel, og jeg ble inkludert i søkerprosessen.
Etter to intervjurunder var jobben min! Da ble det ny feiring med familie og venner.
- Jeg synes det har vært noen vanskelige runder, og jeg hadde uflaks som mistet den første jobben på grunn av koronaen. Men nå synes jeg at jeg har vært veldig heldig likevel.
- Stillingen min omfatter mange ulike arbeidsoppgaver. Litt økonomi, litt økonomi og ledelse, litt kundekontakt – i det hele tatt; jeg føler at jeg får brukt det jeg kan, og jeg opplever at jeg har en ledelse som tar vare på medarbeiderne sine.
- Jeg koser meg, rett og slett. Det gjorde jeg ikke for noen måneder siden.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?