Karianne Fedøy Magnussen er styrer for Metodisthjemmet i Bergen. Dette sykehjemmet har 46 plasser og 44 årsverk fordelt på 110 ansatte i ulike stillingsbrøker. Ved hjelp av noen faste vikarer fra nærmiljøet, og en vikaravtale med Reflekt helse og omsorg AS, gikk vaktlistene opp. Men det var før den første pandemibølgen traff dem med full kraft.
- Selvfølgelig hadde vi lagt planer. Vi visste at pandemien kunne treffe oss, og vi følte at vi var forberedt. Men det viste seg at vi totalt uforberedte på hvor omfattende det ville bli. Forskjellen mellom teori og praksis var rett og slett enorm. Selv om mange stilte opp for å ta i et tak, holdt det ikke.
Desperat mangel på fagfolk
- På et tidspunkt hadde vi 50-60 ansatte i karantene. Og fordi dette i hovedsak var folk med høye stillingsbrøker, utgjorde de rundt 70-80 prosent av staben. Og på toppen av det hele snakker vi om fagfolk.
Det er jo ikke å enkelt som at du kan erstatte én person med en hvilken som helst annen person. Det handler ikke bare om å ha folk nok, de må også ha riktig kompetanse, og vi manglet først og fremst sykepleie og helsefagarbeidere.
Vi kontaktet vårt vanlige bemanningsbyrå, som leverte det de kunne. Men de skulle også dekket behov andre steder – det var jo veldig mange som hadde de samme behovene som oss. Derfor kontaktet vi også to andre byråer - Vacant Helse AS og Helse Personal AS.
For oss spilte det ingen rolle om klokken var halv tolv på natten eller seks på morgenen. Vi ringte byråene hele døgnet.
Karianne Fedøy Magnussen
Døgnåpen service
- Himmel og hav for en tid! Vi kunne telefonnumrene til kontaktpersonene våre utenat og vi ringte byråene hele døgnet. For oss spilte det ingen rolle om klokken var halv tolv på natten eller seks på morgenen.
Vi ringte når behovene oppstod, og vi fikk alltid svar. Men fordi vi hadde så mye å gjøre, hendte det ofte at vi ikke kunne prioritere å svare når de ringte til oss. Likevel opplevde vi aldri irritasjon, og folkene vi fikk var veldig godt kvalifisert.
Selvfølgelig fantes det unntak. Det vil alltid være noen som ikke passer inn, men i det store var jeg dypt imponert over de som kom til oss.
Gir oss en trygghet
- Vi fikk trygge og faglig dyktige mennesker som kom inn og tok ansvar. Akkurat det er spesielt imponerende, synes jeg. Det er ikke bare det at de kommer på en ny arbeidsplass som de må finne ut av og bli kjent med på rekordtid. Mange kommer jo inn i posisjoner hvor de må ta lederansvar. Det gjorde de, og det var utrolig godt å se.
Nå har situasjonen roet seg, men alle som arbeider innenfor helse og omsorg kjenner på angsten. Vi vet at marerittet kan komme tilbake. Men nå har vi erfaring.
Hva vi har lært? For min egen del vil jeg si at jeg har fått en ny trygghet. Vi var i en ekstremsituasjon, og vi kan komme dit igjen. Om det skjer, vet jeg at folk rundt oss stilte opp, og det er jeg dypt takknemlige for. Men jeg synes også at bemanningsbyråene skal få sitt.
Jeg er imponert over både de som styrer byråene og de som drar ut og fyller viktige roller rundt om. I de absurde dagene i april hadde vi ikke greid oss uten!
