- Dette er veldig annerledes enn alt jeg har gjort før, men jeg trives, sier Jannike Skjoldal.
Det var aldri i hennes tanker at hun skulle bli noe slikt. Men det ble hun, og det i en alder hvor det vanligvis er vanskelig å få fast jobb. Her forteller Jannike Skjoldal (54) hvordan det gikk til at hun fikk jobben som veimester i Mesta.
- Å være veimester innebærer at jeg sjekker tilstanden på fylkesveiene i det området jeg har ansvar for. Jeg ser om asfalten er ok, sjekker at skiltene står som de skal – i det hele tatt; jeg reiser rundt og inspiserer. Det er veldig annerledes enn alt jeg har gjort før, men jeg trives.
- Jeg har fine kollegaer, og jobben min innebærer at jeg er mye ute. Det er kjekt for meg som liker å være i aktivitet. Men det kjekkeste av alt er jo at jeg har fast jobb. Etter flere år i ulike vikariater er det veldig deilig å være en plass hvor jeg hører hjemme.
- Den forrige faste jobben min forsvant under oljekrisen i 2017. Jeg jobbet for et firma som lager motorer, akslinger, propeller og hele styringssystemet til stoooore båter. Jeg satt som «spare part koordinator».
- Det vil for eksempel si at jeg solgte reservedeler til kunder som hadde vårt utstyr, fulgte opp salgsordrene og sørget for at kundene fikk oppfølging i forhold til leveringstid og sted, pris. Jeg drev altså med kundebehandling, men da det ble nedbemanning måtte jeg gå.
Jeg hadde jobbet der i 10 år. Likevel måtte jeg gå på grunn av ansiennitet. Det var veldig vondt.
- Jeg hadde jobbet der i 10 år. Likevel måtte jeg gå på grunn av ansiennitet, og det var veldig vondt. Men slik ble det, og jeg hadde ikke annet å gjøre enn å begynne å lete etter ny jobb.
- Jeg bor på Stord, og jeg fikk nyss om en ledig jobb hos Kværner. Det var en prosjektstilling som tilrettelegger, og jeg fikk jobben via Adecco. Problemet var at en prosjektstilling varer til prosjektet tar slutt, og etter et års tid var jeg arbeidsledig igjen.
- Heldigvis fikk jeg et nytt langtidsvikariat. Også denne gangen via Adecco. Et firma som bygger hurtigbåter hadde fått en sykemelding, og jeg jobbet der i over et år. Da ble jeg ledig på nytt, og da kom koronaen. Det gjorde ikke akkurat jobbmulighetene større for meg.
- Jeg hadde passert 50 allerede da jeg mistet den faste jobben min i 2017. Siden den gang har jeg søkt på massevis av jobber på egenhånd – samtidig som jeg har vært inne i Adeccosystemet. Og jeg har jo merket at alderen spiller inn. Selv om det ikke er offisielt, vet jeg at veldig mange arbeidsgivere helst ikke ansetter folk i min alder – helst ikke folk over 40, for å si det som det er.
- Hvordan jeg har merket det? Det er lett å få den følelsen når du opplever at du ikke får respons på noen av søknadene du sender inn på egenhånd. Jeg kom ikke engang til intervju. Men Adecco ga meg sjansen til å komme til intervjuer på jobber som var utlyst gjennom dem, blant annet denne stillingen som veimester.
- I Adecco ser de etter kvalifikasjonene og personligheten til folk. De mente tydeligvis at jeg kunne passe i jobben som veimester, og de så seg ikke blinde på alder. Det gjør de heldigvis ikke i Mesta heller.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
