Adrian Haugen fant ut hva han vil bli her i verden. Takket være Henny Lena Aanonsen, som penset ham inn på en vei han ikke hadde sett.
Den ene hadde sluttet på skolen. Den andre brant for å gi ham en ny sjanse. Les hva som skjedde da Adrian Haugen (20) fikk hjelp av Henny i Jobzone til å finne en retning på livet.
- Egentlig var det bil jeg drev på med. Jeg valgte yrkesfag på videregående og startet på linja for bilskade, lakk og karosseri. Men jeg fullførte ikke. Jeg ville jobbe, og da koronaen kom hadde jeg akkurat fått jobb på et verksted. Da jobben glapp ble jeg lettet, for jeg er egentlig ikke så veldig bilinteressert. Jeg har alltid drevet med bil, og mekking er noe jeg kan. Noe jeg er trygg på. Men jeg skjønte etter hvert at jeg egentlig synes det er kjedelig, og da er det jo fint at koronaen stoppet meg.
- En dag fikk jeg en telefon
- Jeg hadde sluttet på skolen, hadde ingen planer og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Men en dag ringte moren til kameraten min og spurte om jeg trengte noe å drive med. Hun jobber i Jobzone, og gjennom henne fikk jeg først et lite oppdrag som montør.
- Jeg stod i fire dager og monterte hyllereoler, og det var helt OK.. Men moren til kameraten min hadde tydeligvis tro på at jeg kunne få til noe mer.
-Livet mitt er snudd på hodet
- Da en av kundene hennes trengte en maler med fagbrev, foreslo hun meg til jobben. Jeg hadde jo ikke fagbrev, men hun tok sjansen på å foreslå meg likevel, og Tvedestrand Interiør valgte å la meg få prøve. Først en uke, så ble avtalen forlenget til to uker – og nå har jeg fått lærlingeplass.
Jeg skal være her i 3 og 1/2 år. Det blir litt skole innimellom, men jeg tenker ikke på det som å sitte på skolebenken. Det handler jo om noe jeg synes er moro.
-Tusen takk!
-Jeg trives kjempegodt! Som maler har du varierte dager. Jeg bor på Tromøya utenfor Arendal og jobben ligger i Tvedestrand, men oppdragene er rundt om. En dag i Risør, noen dager i Arendal. Livet mitt er blitt så mye bedre, og jeg har så mye å takke Henny for. Moren til kameraten min heter Henny Lena Aanonsen, og hun er leder for Jobzone i Aust-Agder. Det er fint om hun blir nevnt.
Takket være henne har jeg nå lærlingplass – og det i en tid hvor det er kamp om lærlingplassene!
- Jeg kjente Adrian, men å kjenne folk betyr ikke automatisk at jeg kan tilby dem oppdrag. Jobben min er å finne de medarbeiderne som passer til de stillingene kundene mine skal ha besatt. Det skal være en god mach, og noen ganger innebærer det at man tenke utenfor boksen.
Jeg brenner for unge mennesker! Ja, jeg brenner for at alle skal få en sjanse, Mann, dame, gutt, jente – uansett bakgrunn og hudfarge. Vi kan ikke diskvalifisere noen. I Jobzone kvalifiserer vi. Det betyr ikke at vi kan få en fisk til å klatre, men vi kan hjelpe folk til å finne ut hva de er gode på, og hva de har lyst til å jobbe med. Vi coacher og følger opp, og slik var det med Adrian også.
Å ha en jobb som gjør at jeg får slike telefoner … Det får håret til å reise seg på meg.
Jeg fulgte ham opp fordi jeg så hva som bodde i ham, uavhengig av at han var min sønns kamerat. Og jeg fikk raskt bevis for at min magefølelse stemte, for det var bare godord å høre fra arbeidsgivere som hadde brukt ham på småjobber.
Da Tvedestrand Interiør trengte en maler så raskt som mulig, tenkte jeg øyeblikkelig på Adrian. Det er ikke enkelt å få fatt på fagfolk sånn plutselig, og jeg tenkte at Adrian kunne gjøre en god jobb. Han er arbeidsom og stiller opp når han skal.
Tilbakemeldingene har vært fenomenale. Kunden er strålende fornøyd, og forleden fikk jeg en telefon fra Adrian selv, Han stod og malte en fasade i Risør, og ville bare ringe for å fortelle hvor glad han var.
- Å ha en jobb som gjør at jeg får slike telefoner … Det får håret til å reise seg på meg.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
