Tapper ikke helsevesenet for norsk arbeidskraft

Nei. 86 prosent av norske kommuner opplever det som ganske eller meget utfordrende å få tak i nok sykepleiere. 75 prosent av landets største kommuner sliter med å bemanne sine legevakter. Dette er viktige, men krevende jobber og utfordringene knyttet til fastlegeordningen eller sykepleierrollen på et sykehjem er godt beskrevet. Vi føler oss trygge på at disse rekrutteringsutfordringene ikke har noe med bemanningsbransjen å gjøre.

Vi bidrar til å løse rekrutteringsutfordringene.

Cirka 80% av alle innleide sykepleiere i Norge kommer ikke fra Norge. De fleste kommer fra Sverige, Danmark eller andre Europeiske land. Med andre ord tilfører bemanningsbransjen personell til helsevesenet. Bransjen flytter ikke arbeidskraften fra det offentlige til bemanningsbyråene.

Vi bidrar med motiverte og dyktige leger og sykepleiere «der ingen skulle tru at nokon kunne bu», i små kommuner som har enorme utfordringer med å besette ledige stillinger og rekruttere helsepersonell i alminnelighet. Våre leger og sykepleiere kommer ikke fra faste stillinger i samme kommune. De er motiverte, kanskje eventyrlystne, fagfolk som hjelper til når behovet er som størst. Det burde applauderes.

På samme måte leverer vi erfarne og kompetente vikarer for å sikre et forsvarlig helsetilbud i store byer og tettbefolkede strøk der det er store sykehus, sykehjem og et omfattende tjenestetilbud som må bemannes, blant annet oppfølging i hjemmetjenesten. Ofte kommer våre leger tilbake fra pensjonstilværelse for å bruke sin restarbeidskraft der den monner mest. Disse legene tilrettelegger vi i bemanningsbransjen for, til det beste for fellesskapet.

Nei. Det vil bli bemanningskrise hvis det innføres forbud mot innleid arbeidskraft i helsesektoren. Forbudet mot innleid arbeidskraft i en del andre bransjer er ofte blitt begrunnet med dårlige arbeidsforhold, utarming av tradisjonelle norske arbeidstakerrettigheter og spekulative lønnsforhold.

Den norske bemanningsbransjen innen helse opererer med gode arbeidsvilkår. Som oftest er vikarer fast ansatt i bemanningsbyrået, med alt det innebærer av ordnede forhold og arbeidstakerrettigheter. Å være helsevikar er for mange et aktivt og motivert valg.

De innleide vikarene er også en faglig ressurs i seg selv: Høy kompetanse og lang erfaring gjør vikarleger og -sykepleiere til viktige bidragsytere for å øke det faglige nivået, for eksempel i mindre avdelinger som nyter godt av vikarer med erfaring fra større sykehus/avdelinger

Flere tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund har uttalt seg kritisk til å kutte innleie av helsepersonell. De mener at kutt i bruk av innleide vikarer vil gi ytterligere forlenget ventetid i helsevesenet, økt sykefravær generelt i befolkningen og blant fast ansatte helsepersonell. I ytterste konsekvens vil kutt i vikarbruk øke dødeligheten blant pasientene.

Nei. De fagfolkene bemanningsbransjen skaffer, kommer i stor grad gjennom å gi utenlandske sykepleiere muligheter i Norge. Gjennom rekruttering fra andre land bidrar vi til å øke poolen med helsepersonell i Norge. Cirka 80 prosent av vår sykepleierkompetanse kommer fra Sverige, Danmark og Spania..

Vi klarer også å nyttiggjøre arbeidskraftreserven som ligger i pensjonister og andre som ønsker mer fleksibilitet enn det et tradisjonelt, fast arbeidsforhold gir. Vi har pensjonister og andre som av ulike grunner ikke kan jobbe turnus. De er motiverte og kompetente, og de ønsker å bidra til beste for det norske helsevesenet – bare ikke i faste stillinger.

Helsepersonell fra vikarbyråer tilfører økt kapasitet og fleksibilitet til det offentlige helsevesen. Det er en fleksibilitet som alle involverte nyter godt av: Helsevesenet gis bedre muligheter for ressursplanlegging og justering av kapasitet etter behov, mens helsepersonell, for eksempel de som allerede står i deltidsarbeid, får fleksibilitet i form av mulighet til å jobbe mer fordi de kan jobbe flere steder. Vi tror denne fleksibiliteten bidrar til at flere står i yrket og ikke forlater det, fordi de har mulighet til å jobbe når de kan.

Nei. Norsk helsevesen vil aldri kunne ansette nok sykepleiere i fast stilling til selv å kunne dekke alle hull i vaktplanen – hull som kommer av at ansatte blir syke, skal ha ferie, skal ha utdanningspermisjoner, får barn og så videre. For det finnes ikke nok folk.

Det er heller ikke formålstjenlig å ha fast ansatte med høy kompetanse gående ledig på sykehjemmet eller sykehuset til det oppstår et hull man bokstavelig talt kan putte dem i. Den fleksibiliteten som bemanningsbransjen bidrar med smører det maskineriet som er norsk helsevesen og bidrar til å holde det i gang. Kontinuitet og regelmessighet gjør at vikarene er effektive bidragsytere sammen med det faste personellet.

En rask runde med kalkulatoren vil avkrefte denne myten en gang for alle:
Kostnadene til innleid helsepersonell blir i debatten ofte en sammenlikning med en timelønn per time til sykepleier/lege og hva et bemanningsbyrå fakturerer per time. Dette er ikke sammenliknbare tall, da timeprisen for en helsevikar også inkluderer arbeidsgiveravgift, pensjon, reise- og boligkostnader, administrasjon, rekrutteringskostnader, språkopplæring m.m. Hele regnestykket teller.

Nei. Statistikken forteller oss riktignok at Norge har svært høy andel av leger og sykepleier i vår befolkning hvis vi sammenlikner med andre europeiske land. Ingen har flere sykepleiere per 1000 innbyggere enn Norge, og vi er nummer fire på legeandel, bare slått av Hellas, Østerrike og Portugal.

Likevel er det ikke nok. Behovet for særlig sykepleiere og helsefagarbeidere vil langt overgå tilbudet, selv i de mest nøkterne framskrivningene mot 2040.

Flere utdannete leger og sykepleiere vil heller ikke i seg selv løse alt som har med en belastende arbeidshverdag, lange skift og krevende turnuser. Sykepleiere og leger vil fortsatt være som andre nordmenn, de vil bli syke, ta ferie og permisjon, og få barn. Noen må bidra til å fylle hullene i vaktplanen.

Det er dessuten vanskelig å utdanne mange flere sykepleiere og leger enn det som allerede gjøres i Norge i dag. Det er stor mangel på tilgjengelige praksisplasser på sykehusene og kommunene. Og utdanningsinstitusjonene er helt avhengig av praksisplasser for å kunne utdanne helsepersonell.

Nei. Dette er to forskjellige debatter. Leger og sykepleiere som velger å jobbe for et bemanningsbyrå vil ofte ende opp med å jobbe nettopp i det offentlige helsevesenet.

Behovene i Helse-Norge handler ikke bare om å fylle midlertidige stillinger eller tette tomme vaktplaner, det handler også om å avlaste overbelastede helsearbeidere som ikke kan løpe fortere eller ta seg av flere pasienter enn de allerede gjør.

Norske kommuner og norsk helsevesen vil aldri kunne ansette nok sykepleiere eller leger i fast stilling til selv å kunne dekke alle hull i vaktplanen – hull som kommer av at ansatte blir syke, skal ha ferie, skal ha utdanningspermisjoner, får barn og så videre. For det finnes ikke nok folk.

At det offentlige helsevesenet mister verdifulle ressurser til det private helsevesenet har ingen ting med den livsnødvendige jobben som utføres i det offentlige av kvalifisert helsepersonell som er ansatt i bemanningsbyråer.